Gladmat 25-28 juli

Trebåtfestivalen, Risør 2-5 aug

Tomatfestivalen, 10-11 aug

Turar på ONS, 28. 31. august

Me har ledig kapasitet til å gå turar – ta kontakt med Heidi på heidi@ryfylkelivsgnist.no eller Tor Øyvind på tor@ryfylkelivsgnist.no for eit uforpliktande tilbod.

Vidar Aarhus, 65 år gammal pensjonert skulemann frå Tysvær. Er fødd og oppvaksen i Hardanger og såleis stolt over at den originale “Restauration” blei bygd av dyktige hardingar der i 1802 !

Etter eg kom til utvandrarkommunen Tysvær – der Cleng Peerson var fødd -,  har alle sider ved utvandrarsoga interessert meg.  Bøkene til Alfred Hauge om han er blitt ein kjær skatt eg ofte tyr til i ulike samanhengar.
Eg har vore aktiv i Tysvær-politikken i 4 periodar, og var leiar i kulturstyret i 1990 då vi kjøpte utstillinga “Reisen til Amerika” og utvida Tysværtunet med 350 kvadratmeter. Denne flotte utstillinga fortel kvifor over 900.000 nordmenn utvandra i perioden 1825 til 1935; korleis dei reiste og kva som møtte dei i det nye landet.
Etter politikar-perioden har eg vore leiar i Tysvær historielag. Logoen vår er ei teikning av “Restauration”. Mange av aktivitetane der har også vorte knytt til utvandrar-historia. M.a. har vi arrangert ein studietur i “Cleng Peersons fotspor” frå New York til Lake Ontario og vidare til Fox River i Illinois, fått heim “Tysvær-fana” frå Minnesota og hausten 2010 gav vi ut boka “Hvorfor jeg kom til aa reise til Amerika”.
Denne hausten er eg vald som Tysvær kommune sin represetant i styret for Norsk Utvandrarsenter.

Som lesarane vil skjøna, er det å vera  styremedlem i stiftinga Emigrantskipet “Restauration” midt i mitt interessefelt. Og dersom eg kan vera med å sikra finasiering slik at riktig mange i Rogaland kan få oppleva turar med denne flotte skuta no framover, ville eg bli glad !

Vidar Aarhus har overrekt boka "Hvorfor jeg kom til aa reise til Amerika" til USA sin ambassadør i Noreg, Barry B. White om bord i "Restauration" i samband med 25 års jubileet til Norsk Utvandrarsenter. Varaordførar i Stavanger, Bjørg Tysdal Moe, og Tore Nærland er tilskuarar. Foto: Hans Storhaug.

Det skjer berre unntaksvis at utvandrarskipet Restauration kjem i kontakt med høgt diplomati. Tysdag 15. november var i så måte ein merkedag – all den tid USA sin ambassadør til Norge – Barry B. White var med på seilas. Utvandrarsenteret – som me jobbar tett med i  – feira nemleg jublieum.

USA sin ambassadør, Barry B. White, flankert av Bjørg Tysdal Moe, Hans Storhaug og Kåre Vignes. Foto: Tor Øyvind Skeiseid.

I tjuefem år har utvandrarsenteret i Stavanger vore ei kjelde til inspirasjon og glede for folk som leitar etter røtene sine i Norge. Tysdag 15. november vart dette markert ved at USA sin ambassadør til Norge, Barry B. White og andre gjester vart med på ein liten tur med Restauration. Å vera ambassadør er travelt, og tida strakk ikkje til til meir enn ein rundtur ut frå Vågen i Stavanger, men stemninga var god, og historieforteljar Kåre sette ny personleg rekord i å fortelje historia om utvandrarane som reiste i 1825 på kortast mogeleg tid.

Maten vart og servert i rekordfart, og både livsgnistarar og mannskapet på Restauration bidrog til at alle gjestene fekk servert to retter. Dette var nok og truleg første gong nokon har hatt livvakt med seg om bord på Restauration. Ikkje overraskande hadde han svært lite å gjera på den dryge halvtimen båtturen varte.

Dag Lindebjerg vitja Restauration med programmet sitt Norskekysten sommaren 2010. No har programmet blitt sendt, og her er lenkje til NRK sitt nett-tv. Innslaget frå Finnøy kjem om lag 25 minutt ut i programmet.

Norskekysten

Bli med på tokt med Restauration laurdag 9. juni! Me legg frå kai på Judaberg klokka 13.00. Turen varer ca. tre timar. Pris: 750,- pr. person.

Påmelding på dette skjemaet, ved å ringe 917 20 907 eller sende ein e-post til helene@ryfylkelivsgnist.no.

Medlemskap kan tegnes ved innbetaling til kontonummer 3347.20.34974 eller ved å henvende seg til Stiftelsen Emigrantskipet Restauration, v/ Dag-Vidar Nordbø, Osebergveien 7 – 4028 Stavanger. Du kan også sende e-post til Helene Vestbø – helene@ryfylkelivsgnist.no – 917 20 907 (tlf)

Alle våre venner får tildelt dette trykket, tegnet av Jens Flesjå.

Illustrasjoner av Restauration finnes i mange varianter. Her et julekort. I privat eie.

HISTORIEN
Forløpet til avreisen, den strabasiøse turen over Atlanterhavet og dramatikken emigrantene opplevde ved ankomst New York er skildret i et utall romaner og fagbøker. Sluppen blir sett på som den norske Mayflower og overfarten i 1825 markerer starten for den norske utvandringen til Amerika som stadig økte i omfang utover 1800- og 1900-tallet. Over 800 000 nordmenn emigrerte  i løpet av de hundre årene som fulgte.

Sluppen er vel kjent i Norge men kanskje enda mer berømt blant norskamerikanerne, og har for ettertiden blitt stående som det fremste symbolet på den norske utvandringen til Nord-Amerika. Restauration har fått tilnavnet sitt etter den berømte Mayflower, skipet som transporterte pilegrims-fedrene fra Plymouth, England til Nordamerika i 1620. Skipet forlot Plymouth 6. september og ankret opp nær Cape Cod i delstaten Massachusetts 11. november, etter en seilas på 65 dager.

Overseglingskart. Skisse av Jens Flesjå etter ide av Gunleif Seldal

REISERUTE
Restauration krysset Nordsjøen på sørvestlig kurs, gjennom den engelske kanal, videre sørover forbi Kapp Finisterre til Madeira. Her stoppet de en ukes tid før skipperen satte kurs vestover for å krysse Atlanteren. Flere har undret seg over hvorfor denne sydlige seilingsruten ble valgt. Noen har hevdet at skuta måtte ha drevet ut av kurs, andre har til og med antydet at skipperens navigasjonskunnskaper var mangelfulle. Det viser seg imidlertid at ruten var planlagt. Et samtidig dokument avslører at skipperen var blitt meddelt et hemmelig signal for kommunikasjon med svenske fartøy på den afrikanske kyst:
— at han skal holde hemmeligt og for ingen aabenbare dette visse Signal, som højbemeldte Kongl. Collegium til ydermere Sikkerhed giver ham Underetning om, og derhos, i fald han under Reisen, der hvor de africanske Kappere lade sig see, antræffer nogen svensk Coffardieskipper, da at iagttage det Signal, som til Efterlevelse ved saadanne Tilfælde er foreskrevet, saa sandt hielpe ham Gud og hans hellige Ord. —

Denne sydlige ruten hadde sine fordeler fordi den dro nytte av ”handelsvindene” eller passaten, og dessuten seilte i et varmere klima. Amerikanske handelsfartøy nyttet seg også av denne ruten på sin fart til Østersjøhavnene. Ferden over Atlanteren var imidlertid ikke fri for problemer. Her er et vitnesbyrd fra en av passasjerene:
— I fulde 10 Uger drev vi nu om paa Havet inden vi naaede Bestemmelsesstedet. Ved Kapteinens Ukyndighed kom vi ind i Havet ved de vestindiske Øer og i den mexikanske Bugt og her plagedes vi idelig af Uveir og Modvind. I fire paa hinanden følgende Fredage havde vi alvorlige Storme. Trods Uveiret, den knappe Plads og den knappe Levemaade ombord befandt dog alle Reisende sig i bedste Velgaaende. —

Gunleif Seldal, 2010