Om skipet

Svært få hendelser i norgeshistorien har møtt større fasinasjon fra nordmenn og utflyttede nordmenn enn historien om Restauration og overfarten til Amerika.

Illustrasjoner av Restauration finnes i mange varianter. Her et julekort. I privat eie.

HISTORIEN
Forløpet til avreisen, den strabasiøse turen over Atlanterhavet og dramatikken emigrantene opplevde ved ankomst New York er skildret i et utall romaner og fagbøker. Sluppen blir sett på som den norske Mayflower og overfarten i 1825 markerer starten for den norske utvandringen til Amerika som stadig økte i omfang utover 1800- og 1900-tallet. Over 800 000 nordmenn emigrerte  i løpet av de hundre årene som fulgte.

Sluppen er vel kjent i Norge men kanskje enda mer berømt blant norskamerikanerne, og har for ettertiden blitt stående som det fremste symbolet på den norske utvandringen til Nord-Amerika. Restauration har fått tilnavnet sitt etter den berømte Mayflower, skipet som transporterte pilegrims-fedrene fra Plymouth, England til Nordamerika i 1620. Skipet forlot Plymouth 6. september og ankret opp nær Cape Cod i delstaten Massachusetts 11. november, etter en seilas på 65 dager.

Overseglingskart. Skisse av Jens Flesjå etter ide av Gunleif Seldal

REISERUTE
Restauration krysset Nordsjøen på sørvestlig kurs, gjennom den engelske kanal, videre sørover forbi Kapp Finisterre til Madeira. Her stoppet de en ukes tid før skipperen satte kurs vestover for å krysse Atlanteren. Flere har undret seg over hvorfor denne sydlige seilingsruten ble valgt. Noen har hevdet at skuta måtte ha drevet ut av kurs, andre har til og med antydet at skipperens navigasjonskunnskaper var mangelfulle. Det viser seg imidlertid at ruten var planlagt. Et samtidig dokument avslører at skipperen var blitt meddelt et hemmelig signal for kommunikasjon med svenske fartøy på den afrikanske kyst:
— at han skal holde hemmeligt og for ingen aabenbare dette visse Signal, som højbemeldte Kongl. Collegium til ydermere Sikkerhed giver ham Underetning om, og derhos, i fald han under Reisen, der hvor de africanske Kappere lade sig see, antræffer nogen svensk Coffardieskipper, da at iagttage det Signal, som til Efterlevelse ved saadanne Tilfælde er foreskrevet, saa sandt hielpe ham Gud og hans hellige Ord. —

Denne sydlige ruten hadde sine fordeler fordi den dro nytte av ”handelsvindene” eller passaten, og dessuten seilte i et varmere klima. Amerikanske handelsfartøy nyttet seg også av denne ruten på sin fart til Østersjøhavnene. Ferden over Atlanteren var imidlertid ikke fri for problemer. Her er et vitnesbyrd fra en av passasjerene:
— I fulde 10 Uger drev vi nu om paa Havet inden vi naaede Bestemmelsesstedet. Ved Kapteinens Ukyndighed kom vi ind i Havet ved de vestindiske Øer og i den mexikanske Bugt og her plagedes vi idelig af Uveir og Modvind. I fire paa hinanden følgende Fredage havde vi alvorlige Storme. Trods Uveiret, den knappe Plads og den knappe Levemaade ombord befandt dog alle Reisende sig i bedste Velgaaende. —

Gunleif Seldal, 2010



made by vagemm.no